Det blir vanskelig å få til, men jeg kan jo prøve.
«Typisk meg, jeg er så dårlig til dette»
Når vi forer hjernen med ord og setninger som dette så er
det akkurat det det blir: VANSKELIG.
Legg merke til hva det gjør med hele fysiologien når du endrer
setningen til :
«Dette var litt nytt og annerledes- ved litt trening får jeg det helt sikkert til»
De oppgaver du opplever enkle er sannsynligvis oppgaver du
har gjort 100 vis av ganger.
En annen ting er hvordan du tenker om deg selv og det du
kan. De fleste jeg jobber med har både nok erfaring og
kompetansen de trenger for å gjøre en god jobb. Det som ødelegger for de er hva
de sier til seg selv og hvordan de tenker om det de kan.
Et tips til deg når du har en lite hensiktsmessig dialog med deg selv og stoppe deg selv og spørre:
Hvordan vet du dette?
Når jeg spør mine kunder om dette er gjerne svaret:
«Det har jeg prøvd, og jeg fikk det ikke til»
De har gitt seg selv muligheten til å lykkes ved å prøve 2-
3 ganger.
Er ikke det litt i overkant strengt? Forskjellen på de som lykkes og ikke er at de som lykkes gir
seg ikke. De står i det når det blåser som verst og sier kanskje noe sånt som :
«Det er i motbakke det går oppover» « Jeg vil klare dette»
Språket du bruker påvirker deg fordi når hjernen mottar
kommando så sendes det signaler til kroppen, som igjen gir deg en god eller
mindre god følelse. Når du bruker «må-burde-prøve-håpe- vanskelig» og erstatter
det med
«Vil-skal-gjøre-nytt og
annerledes».
Hvordan endrer fysiologien seg?
Test det ut og se hva som skjer da vel!