Hender det du er redd for hva andre tenker om deg ?
Hva tenker andre om det jeg gjør eller sier?
Hvis jeg spør om dette så driter jeg meg ut?
Jeg husker episoder i klasserommet hvor lærerens ord og kroppsspråk forsterket følelsen «Jeg er dum»
Jeg sluttet å spørre, jeg får finne ut av det på egen hånd tenkte jeg , men ofte droppet jeg det også.
Jeg har brukt store deler av livet mitt til å tenke på hva andre måtte mene om meg.
Skikkelig slitsomt, destruktivt og totalt unyttig.
Hva vil mamma og pappa si når jeg forteller at jeg dropper ut av gymnaset ( ja det het den gang )
Hva vil venninna mi synes om meg når jeg forteller hvem jeg er forelska i?
Hva tenker sjefen og mine kollegaer om meg?
Holder jeg mål?
Jeg var avhengig av aksept fra andre for å kjenne på at jeg var god nok.
NOE SÅ BORKASTET !
I en alder av 52 år, da jeg begynte å leke med tanken på å video blogge, fikk jeg totalt panikk.
Tanken på at noen skulle se,høre meg og dømme meg var helt grusom!
Det gikk nesten 2 år før jeg turte å kaste meg ut i det.
Så hva skjedde?
Noen trodde på meg og NOEN var en ung markedsfører. Karl heter han.
NOEN var også mannen min og de to jentene mine😊
Mine tips til deg:
· Du blir nødt til å omgi deg med noen som tror på at du kan. Det er et must!
· Det styrker selvfølelsen og det er FØLELSEN som vinner over fornuften.
· De fleste er for opptatt med seg og sitt og glemmer fort det du sa eller gjorde.
· Mange tenker det samme som deg og vil digge at du hoppet først, tør å spørre, eller «dumme deg» ut.
· Du vil inspirere andre til å gjøre det samme som deg.
SÅ HVA VENTER DU PÅ ?
Bli med på fredagens livesending. Kanskje du risikerer å bli inspirert? 😊